Anbefalinger

Her er sitater fra folk som har spilt Fabula, et par anbefalinger, og noen tanker om rollespill som lærende medium.


Hva spillere har sagt og skrevet om Fabula:

  • «Det var superkult! Jeg elsket ideen med en maktkamp med spillere på begge sider. Mange kule uforutsigbare hendelser som ble gjort kjempebra i spill.» – gutt etter det andre Sommerspillet 2018
  • «Fabula er best! Vi har spilt Fabula hver uke i kollektivet vårt siden vi flytta sammen. Det er bare så bra!» – kvinnelig teater-regissør
  • «Veldig gøy og spennende og morsomt!» – jente etter det første sommerspillet 2018
  • «Kult, morsomt og ellevillt!» – gutt etter det første Sommerspillet 2018
  • «Jeg hadde egentlig ikkeno særlig forventninger til dette utenom at det skulle være gøy, men FY FAEN så jævlig fett det var!» – jente etter tre spesialspill 2018
  • «Supergøy!» – jente etter Sommerspillet 2017
  • «Det var veldig kult!» – gutt etter Sommerspillet 2017
  • «Jeg har helt hjertebank» – gutt på Vinderen, etter et eventyr med skumle troll, 1998
  • «Jess! Jess! Jess!» – ei gruppe jenter etter å ha nedkjempet baron Nastil, 2000
  • «Jeg ante ikke at rollespill kunne være så … sterkt!» – ung kvinne etter krigs-scenario på spillfestivalen Arcon, 2002
  • «Tusen takk! Fabula forandret livet mitt! Det har gitt meg så mye …» – ung mann som møtte Fabula som tiåring, og traff igjen spillederen sin ti år seinere, på en spillfestival i 2007
  • «Beste rollespill! Ingenting er dårlig! Alt var bra! Takk for den beste rolleuken i livet mitt!» – gutt på Kjelsås etter Sommerspillet 2015
  • «Vennene mine fortalte hvor bra Fabula er, så jeg må jo bare prøve det siden jeg elsker rolle spill!» – venn av deltagere på Sommerspillet 2011

Anbefaling fra mor til en spiller:

Som mor til en rollespillende datter på 9 år vil jeg herved anbefale Sommerspillet på det sterkeste. Mitt inntrykk av leder Tomas Mørkrid og hans opplegg er svært positivt, en ildsjel utover det vanlige, som greier å engasjere barn og ungdom til å bli like kreative og entusiastiske som ham selv.
Jeg er selv utdannet pedagog og er spesielt opptatt av barns språklige – og sosiale utvikling. Barn lærer best gjennom lek. I Sommerspillet lærer de å samarbeide, sette seg inn i andres situasjon og se ting fra flere synsvinkler. De lærer seg også å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, inkludere og vise omsorg (det vi pedagoger kaller prososial adferd). De øver på selvhevdelse – det å kunne stå for egne meninger på en god måte.  Språket er nøkkelen til fellesskapet, til vennskap og til faglig utvikling. Sommerspillet oser av språklige utfordringer på barnas premisser.
Tomas og hans gjeng står for sunne verdier i trygge omgivelser, og jeg tør å påstå at de bidrar til kreative, selvstendige og sosialt kompetente barn. For min datter og hennes venninne var Sommerspillet et paradis. 
– Marika Vartun, mor & pedagog

 

Anbefaling fra lederen på Nøklevann SFO, 1999:

Jeg har hatt gleden av å kjenne Tomas HV Mørkrid gjennom mange år og har selv deltatt i noen rollespill. Han har en formidabel evne til å få barn med seg inn en magisk verden av eventyr og fantasireiser.
Som leder på Nøklevann SFO kunne jeg observere hvordan barna som deltok i rollespillene gledet seg til hver seanse og hvilket godt pedagogisk redskap det var for å få barn til å utvide ordforrådet og tenke i nye og mer kreative bane. Rollespill legger også til rette for at enkeltbarnet kan bli tydelig i gruppa, samtidig som man må samarbeide  med de andre for å skape en morsom opplevelse. Tomas er svært god til å legge til rette for begge deler, da han ser og forstår barns tankeverden og følelser godt. Samtidig klarer han å lede barnegruppa med fast hånd slik at spillet blir morsomt for alle.
Vi opplevde at en gutt, som strevde veldig sosialt og ikke kunne leke på grunn av svært traumatisk bakgrunn, knakk «lekekoden» ved hjelp av rollespillet og fikk innpass hos de andre guttene. Asosial, aggressiv atferd bedret seg og gutten kunne dele gleden over fantasileken med de andre barna. Jeg gjør oppmerksom på at dette er svært vanskelig å få til med tradisjonelle pedagogiske metoder.
Jeg anbefaler rollespillet som metode og Tomas som en glitrende spillskaper som klarer å gjøre leken til en intens øvelse i å ta gode moralske valg. Fordi det er gøy!  

– Anne Nielsen – leder Nøklevann SFO, fagutvikler for Læringsverkstedet

Larp & learning: some relevant quotes

– samlet av den danske laiv-skaperen Claus Raastedt, tatt med her fordi laiv (levende rollespill) deler svært mange kvaliteter med verbale rollespill (som Fabula).

“At the same time the person will be present on the playground; i.e. the normal world and in the game universe. This double presence is The Diegetic Rooms of Larp 78 79 called double diegetic state.” 

– Carsten Andreasen: The Diegetic Rooms of Larp, p77 in “As Larp Grows Up” (ed. Gade, Thorup, Sander, Projektgruppen KP03, 2003)

“Being present in both rooms at the same time is essential for the larp’er. Without this double presence she cannot relate to both the diegetic framework and the necessities of the playground (borders, rules, national law etc). The Orwellian double think makes immersion possible while being aware of the playground.” 

– Carsten Andreasen: The Diegetic Rooms of Larp, p81 in “As Larp Grows Up” (ed. Gade, Thorup, Sander, Projektgruppen KP03, 2003)

“Role-play is interesting from a psychological perspective, as it alters the way we interpret our perception, and thereby the way we perceive the world.” – Thomas Duus Henriksen

– Learning by Ficiton, p112 in “As Larp Grows Up” (ed. Gade, Thorup, Sander, Projektgruppen KP03, 2003)

“We use role-play to alter our perception of the world, in order to facilitate an experience, which would otherwise be out of reach.” 

– Thomas Duus Henriksen: Learning by Ficiton, p112 in “As Larp Grows Up” (ed. Gade, Thorup, Sander, Projektgruppen KP03, 2003)

“The participant is the person who enters the role-play, and all the knowledge and perspectives he brings with himself. The character contains the perspectives on which the participation is to take place. The fictive perspectives of the character are of both primary and secondary nature, in order to remove and replace relevant perspectives from the participant. In order to facilitate the fictional recentering, the character only consists of those perspectives which are to be altered. The role is the participant’s interpretation of the character, and therefore a combination of the two.”  

– Thomas Duus Henriksen: On the Transmutation of Educational Role-Play A Critical Reframing to the Role-Play in Order to Meet the Educational Demands, p112 in “Beyond Role and Play: tools, toys and theory for harnessing the imagination” (ed. Montola, Stenros, Ropecon ry, 2004)

“A very easy, but not very effective way of designing learning games, is to fill a game with educational material (for example historical facts), which the participant can explore during the game.”

– Thomas Duus Henriksen: Games and Creativity Learning, p7 in “Role, Play, Art” (ed. Fritzon, Wrigstad, Föreningen Knutpunkt, 2006)

“The ability to role-play, to deceive or communicate, quite possibly existed before language as we know it evolved. Thinking that role-playing is revolutionary and only recently surfaced in human culture is not just erroneous – it is arrogant and naïve. The “modern” forms of table-top role-playing games (or joint storytelling) and live-action role-playing might have a unique forms, making them a genuine innovation of the th century, emerging in this particular culture of individuality and personal narratives. There is an extremely relevant cultural and institutional side to role-playing that is already being probed by many others. However, the cognitive makeup that evolution equipped our forebears with also placed role-playing in the cards from the beginning.” 

– Andreas Lieberoth: With Role-Playing in Mind—A Cognitive Account of Decoupled Reality, Identity and Experience, p79 in “Role, Play, Art” (ed. Fritzon, Wrigstad, Föreningen Knutpunkt, 2006)

“An experience isn’t confined to the exact moment in which it is first experienced. It is integrated into the sum of the person, and might be mobilised later to make sense of similar events, or to be recalled and relayed via language. Because memories can be recalled and modified with further information, experiences and the emotional value placed on them are dynamic entities which shape further cognition.” 

– Andreas Lieberoth: Technologies of Experience, p40 in “Lifelike” (ed. Donnis, Gade, Thorup, Landsforeningen for Levende Rollespil, 2007)

“Larp is not a technological innovation based on technological ideas. Larp, on the other hand, is an artistic and aesthetic innovation based on artistic and aesthetic ideas. The larp experience is established on larp as a new medium about the behaviour of roleplayed characters in a setting.”  

– Lars Konzack: Larp Experience Design, p83 in “Lifelike” (ed. Donnis, Gade, Thorup, Landsforeningen for Levende Rollespil, 2007)

“To experience a character is not just about getting an array of props, costumes and motivations. It is about character psychology too. Distinguishing between character psychology and player psychology is essential since it need not be the same. Actually, it should not be the same thing. The character may cry out in pain while the player, enjoys playing the character, and may joyfully love the scene. The character is in this case just a frame for role-playing emotions.” 

– Lars Konzack: Larp Experience Design, p89 in “Lifelike” (ed. Donnis, Gade, Thorup, Landsforeningen for Levende Rollespil, 2007)

“We can never predict the actions of a single player/ role. But given enough players we may estimate the probability that someone does something.” 

– Jesper Bruun, Maria Elf, Martin Enghoff & Jesper Heebøll: Larp as complex networks: measurable quantities of larp and their uses, p111 in “Lifelike” (ed. Donnis, Gade, Thorup, Landsforeningen for Levende Rollespil, 2007)

“Doctors engage in mock diagnosis role-playing exercises, and legal training often involves mock trials (called moot courts in British dialects).” 

– Brian Morton: Larps and their cousins throughout the ages, p249 in “Lifelike” (ed. Donnis, Gade, Thorup, Landsforeningen for Levende Rollespil, 2007)
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s