Innledningen på årets sagaer

Årets kampanjer i Fabula er kanskje de jeg har jobbet mest med noensinne. Alvene har fått helt nye rolletyper, to egne ressursark, og kulturen deres er forsynt med helt egne trekk, som gjør det til en spesiell ting å spille i alv i Fabulaens verden.

Det er seks grupper som spiller nå. Vi har to grupper som har rotet seg opp i en diger ruin, der de har møtt huldrefolket, de underjordiske, og det har ikke vært lett. Vi har ei gruppe som er i Januse, hovedstaden i flatfolkriket Dar Fanum, der de spionerer på flatfolket for å finne ut om de planlegger krig. Vi har ei gruppe som er hjemme og hygger seg i Mathol, men når en av dem skal tatoveres ender det i en kamp mellom selveste Mammetum og en ond sverm av svarte gresshopper, som er sendt av «det onde vannet». Og vi har ei gruppe som nettopp er seilt ut for å finne den tapte alvenasjonen Luhmanna, visstnok bosatt på et fremmed kontinent.

Og så har vi den siste gruppa. Trist historie, egentlig. De var ment å jobbe som spioner blant flatfolk, men endte opp med å sette alveskogene i stor fare, og derfor ble de forvist! Forvist betyr å ikke eksistere lenger; intet navn, ingen som snakker til deg, ser deg, gir deg mat. Du har ingen rettigheter i alveskogene. De ble fraktet til Babel Magna, denne skitne og mørke labyrinten av en by, og der er de nå; i angst for svartkapper som jakter på alver, og i stadige møter med skremte og skamfulle alver som er forvist før dem …

Seks grupper, ville eventyr, moro og spennende, og litt trist og vanskelig innimellom.

Advertisements